Tid

Kl 04.30 hørtes den første hviskingen rett inn i øret mitt: Mammaaaaa? Kan me stå opp nåååååååå?
Forsåelig nok. Mandagen var en av de lengste dagene ungene har hatt. Det er fem timers forskjell mellom Hundvåg og Las Galeras, og det merkes særlig godt når man lander i landet før solen står opp. Lettere gira på nye inntrykk ble det ingen siesta på ungene, så mens vi voksne snorket midt på dagen, var de travle med å pakke opp og gjøre unna de fleste av aktivitetene vi hadde planlagt for de neste åtte ukene..
ergo - tidlig opp i dag.
Las Galeras er et lite sted hvor tiden står temmelig stille. Våre naboer i den vertikalt-delte bungalowen har lært oss at her har man tid til alt. En eller annen gang. Om ikke i dag, så i morra, eller i neste uke. Og det var jo litt av poenget med denne turen og - å la tiden flyte ( selv om særlig minstemann nok trenger litt tid på seg til akkurat det..)
Yocasti og hennes italienske kjæreste gir oss tips og råd om det meste av det vi trenger å vite - alt fra hva vi bør se til hvor vi får handlet den beste maten (det er så langt vi vet bare to matbutikker i hovedgaten..) Noe finner vi ut av selv, f eks pruting på kokosnøtter, men det føles både trygt og godt å dele hage med den lokale informasjonsavdelingen.
Dagen har altså gått med til å starte utvanningen av tidsperspektivet. Rolig frokost, rolig formiddag på stranden. De varmeste timene ble tilbrakt hjemme med lekser, tegning, hengekøye-opphenging, stå-på-hodet-øving og generelt vegetering. Det tar nok noe tid før vi er helt inne i den late rytmen. Men vi er på vei!
Dagens sitat: Du må passe deg, pappa, for ellers kommer Stå-opp-dyret i natt!

Kveldens høydepunkt: besøk av uønsket småkryp..

Forhåpentlig har den ingen venner som vil i begravelse...