Juleverksted på stranden

Hei, i dag er det min tur til å fortelle litt fra Las Galeras: Jeg heter Miguel på spansk, men syns det er vanskelig å si navnet mitt høyt noen ganger når alle dominikanerne og de kommer bort og sier ”blablabla hablahabla blalalala”. De snakker fort! Jeg kan ikke skrive selv, men har lært mange bokstaver og kan skrive blant annet ”is” og ”fis” og ”sol” og ”le”. Noen ganger er det er vanskelig å fortelle hva jeg har gjort før på dagen, men mamma og pappa hjelper meg å huske.

I dag sto vi opp og gikk i en butikk for å kjøpe nye svømmeføtter til Marie. En bølge skylte over mamma i går, og da lo vi sånn at vi ikke merket at bølgen skylte med seg den ene svømmefoten til Marie også. Så skulle vi kjøpe ny, men Marie sa at det ikke var så viktig. I butikken hadde de MANGE badeleker og en oppblåsbar hai, men pappa sa vi hadde nok badeleker og ikke trengte å kjøpe flere.

Så fant vi en mann som kjørte oss i en båt til en annen strand, selv om jeg helst ville på den vanlige stranden. Den nye stranden var veldig lang og de voksne sa den var veldig fin, og at hvis den hadde ligget i Nord-Europa, så ville det vært Nord-Europas fineste strand, utenom Gloppedalen.

Der gjorde vi noe rart med sanden som mammaen til Rolf og Einar fortalte oss om: Vi tok sand og blandet med vann og da kunne vi dryppe små juletrær på stranden med fingrene våre, bare se på bildet. Og så løp vi langs stranden og fant en vippepalme. Den hadde veltet NESTEN uti sjøen, og vi kunne balansere og gynge ytterst. På stranden var det hele tiden noen som skulle selge oss ting, smykker og sigarer og sånn. Men mamma sa nei takk, vi røker ikke. I stedet fikk Marie og jeg et armbånd med navnene våre på. Og vi kjøpte kokosnøttbrød, det var godt!

Så tok jeg pappa med meg på snorkletur ut på revet. Jeg holdt en arm rundt ham så han ikke skulle bli redd for hai eller maneter, selv om det ikke fins haier eller maneter her. På korallene kan vi se småfisk i mange farger og noen har striper. Og så ser vi koraller som ligner på fingrer og noen har store blader som blåser i vannet. Og svære kråkeboller, men de tør ikke pappa ta i. Men til slutt sa jeg ”pappa, nå må du finne noe på bunnen, du må dykke!”, og da fant han en minikonkylie med en levende snegle inni. Den tok jeg på land og hadde i en bøtte. Jeg ville ta den med hjem til akvariet til Atle, men det er litt lenge til vi skal hjem, og derfor skal vi fange den på ny seinere.

Så var det Marie og mamma sin tur til å snorkle, og pappa og jeg spilte vriåtter. Han vant først, og så vant jeg! Etter det spiste vi kylling på en kafe, og så måtte jeg på do, og der var det en diger edderkopp. Flaks at ikke Marie måtte på den doen. På kafeen måtte jeg si noe til mamma og pappa, og det er at jeg savner vennene mine, særlig Emma og Stian. Vi har det kjekt og sånn, men det kjekkeste er å leke med barn. Så det gleder jeg meg til. Og så snakket vi om at vi savner Molly, og lurer på hvordan hun har det

Så kjørte vi hjem igjen med båten, og jeg måtte passe på å få redningsvest for det glemte de voksne. I huset vårt leste mamma høyt fra dataen: Morfar skrev at Molly hadde vært hos dyrlegen med betennelse på øynene. Vi fikk se bilder av Molly med krave, STAKKKAR! Men hun har det fint og leker masse med alle pudlene og irsksetterne på Stokka.

På kvelden spilte jeg et Lego-spill på dataen, og fikk havregryn med yoghurt til kvelds. Pappa ble bittelitt sinnamann da jeg lå med rompa i været mens jeg spiste og sølte yoghurt, men det gikk fint. Og så rakk jeg å lage en kølle av papir og teip for å slå noen kakerlakker. Egentlig liker jeg ikke å slå insekter, men mamma og pappa sier at kakkerlakkene er det ikke synd på. Så måtte jeg legge meg. Ingenting mer!

Jeg fikk redningsvest!

Mamma og Marie bader. Mamma spør hele tiden om hun har noe som heter ”skille”.

Juletreskog på stranden!

Her soler vi oss, men det er kjedelig.

...I all fall når pappa leser om strategi...

Dagens strand. Playa Rincon, en av verdens ti vakreste, i følge bøkene