no entiendo...

Å lære seg enkle spanske gloser er relativt lett når man sitter alene under en palme og øver i ro og mak. Verre er det når du blir oppsøkt av en innfødt som med et smil ramser opp 56 ord på tre sekunder. Da føler man seg rimelig blank og begynner å snakke tradisjonelt norsk ånse-språk "øøøhhh, uno...hæ?"
Det hjelper at vi har to parlører med oss på reisen. Det betyr at vi kan sitte sammen og øve på tasta-spansk. Faren er at dette lett kan utarte i noen absurde samtaler, som for eksempel starter med et uskyldig spørsmål på norsk:
- Hva vil du ha til middag idag?
- Podria traerme uno cochinillo asado, por favor (kan jeg få en sprøstekt pattegris, vær så snill)?
Dermed må den som spurte bla seg fram til restaurant-kapittelet i sin parlør og finne et passende svar.
- Por desgracias, agotado. Quizas sopa de cocido? (Nei desverre, utsolgt! Kanskje en suppe med oksekjøtt, skinke, pølse, erter, kål, turnips, løk og poteter)?
- Si, gracias. Y grande cerveca por favor.
Så vi lærer litt ihvertfall. Problemet med disse samtalene er at vi ofte befinner oss i ulike kapitler i parløren. Jeg blir veldig lett værende i "Ferieflørt"-kapittelet (Side 105 i Aschehougs parlør) hvor det finnes gloser som "como te llamas" (hva heter du?) og "estoy casado" ("jeg er gift!"), begge deler kjekt å kunne. Hvis jeg med litt selvtillit spør min kone "esta libre esta noche..?" (er du ledig i kveld...?), kan Elisabeth svare fra "helse og sykdom"-kapittelet: "No gracias, tengo dolores abdominales" (nei takk, jeg har underlivsmerter). Slik kan småpraten fortsette, det er ganske utrolig hva som står i en parlør. Men alt er neppe like nyttig.
I morgens utfordret jeg forresten Marie ved å spørre hvor mye hun skulle ha for å gå bort til vertskapet vegg-i-vegg og spørre "puede arreglar esta dentadura postiza" (kan du reparere gebisset mitt"?
- 500 kroner, svarte Marie.
- 500 kroner?!
- Ja, eg e dyre.

På stranden i dag fikk vi også en lengre samtale med skjønne Isabel, som disker opp med lokal retter fra skuret sitt. Hun synes det er greit å samle inn bestillingene når vi ankommer stranden, og maten sto riktignok på bordet til avtalt tid, og med nøyaktig det vi ble enige om, så noe har vi gjort riktig i all fall. Hva resten av samtalen egentlig dreide seg om, lurer vi ennå på, men det kommer nok for en dag:-)

Litt youtube på morgenkvisten...

Vi er generelt opptatt av dyrelivet vi ikke har sett før... noen som kjenner navnet på denne landkrabben?

Grisen på stranden... men den har halsbånd, så den er ikke vill.

Nok en av Mikkels små observasjoner: samarbeidsmaur som jobber med en bit kokosnøtt.

denne var dau...

Og Siri, denne er til deg især: men vi bygger ikke sandslott fordi vi kjeder oss! dessuten styrtregner det her og i dag. Forskjellen er vel bare at vi går i badetøy okke som..