Jimi Hendrix gate

Det er fascinerende hvor mye regn det kan falle ut av himmelen av og til. Fordelen med regnet her, er at det ganske varmt, og faller stort sett rett ned, ikke bortover som på Hundvåg.

Det massive regnfallet holdt ungene i pysjen fram til nærmere kl 14 i dag. Lekser, eksamenslesing og nintendo. Så dro vi ungene ut på tur, aldri sur. Styrtregn, sorpa og nærkontakt med de innfødte under et halvtak. Etter å ha gått Las Galeras stranden til endes, skinte solen igjen og vi vandret inn i en klassisk all inclusive syden resort med halvfete europeere som lå og stekte i solstolene. Her fant vi alt det vanlige, minigolf, sandvolleybane, diving club, svømmebasseng, ikke-tråkk-på-plenen skilt og barer overalt. Ved et bord satt et middelaldrende par med hver sin pina colada, mannen røkte sin sigarett og de stirret tomt forbi hverandre uten å veksle et ord. Rent og pent og skikkelig og familievennlig, men fristet det? Egentlig ikke.

Vi tuslet tilbake til de skitne gatene i Las Galeras og fikk oss en hamburger i kafeen på hjørnet av "Avenida Jimi Hendrix 1942-1970 Guitarista Pop". Det er veldig ok med små landsbyer som kaller opp en sidegate etter Jimi Hendrix og bruker penger på pene gateskilt når de egentlig ikke har råd til så fine gateskilt. Hva linken er mellom Jimi Hendrix og en avsides landsby i Den domikanske republikk, skal vi forsøke å oppklare. Dette blir uansett en god anledning til å introdusere ungene til Hendrix, etter en høst i Michael Jacksons tegn.

Marie og Mikkel hopper rundt og er blitt mye mer husvarme. De hever ikke et øyenbryn lenger om det kjører en scooter forbi med en hel familie på fem balansert oppå, der mamma sitter bakerst med babyen på armen. Mikkel har gitt opp å se etter noen som bruker hjelm. Det første sjokkartede møtet med butikken er forlengst historie. I dag sa Marie at hun er blitt mer vant til alt. "Det gjør ingenting om det lukter rart i butikken og er mørkt og sånn. Hjemme er det mye større på Rimi'en og lyst og sånn, men det lukter ingenting..."

Forøvrig foregår en del av matsalget her på gaten, ut fra en boks på mopeden eller en pick-up. I dag har vi sikret oss ferske kongereker fra skalldyrmopeden. Monsterrekene skal marineres i hvitløk og friteres i morgen. Vi er blitt lovet en innføring i lokale kjøkkenkunster fra fra Pasquala, hushjelpen som kommer to ganger i uka. Trenger vi hushjelp? Strengt tatt ikke, men det føles riktig å gi litt tilbake til lokalsamfunnet. Hun tar 17 kroner timen, og det er deilig å komme hjem til strøken bungalow. Ungene er helt innstilt på å gi bort alt de har med seg av strandleker etc i løpet av oppholdet.

Ellers har vi nok en anbefaling til Nick: Iskrem med peanøtter, en utsøkt dessert.
Svaret på gåten: Pappa har (sin) dotter i øret.

Tidlig opp, gjør tidlig trøtt..

Middag i morgen!