Så dro vi endelig tilbake til "The bar at the end of the universe" - El Cabito. Tyske Catrin og nederlandske John flyttet til verdens ende for tre år siden og har bygget opp et utrolig overnattingssted med bar og restaurant, i tillegg til et hus for seg selv. Havutsikt er et mildt uttrykk, restauranten er bygget på stylter helt ute på en klippe der solnedgangen nytes sammen med flaggermus og en øl eller mochito eller ferskpresset sitronsaft.. Vertskapet vurderte for noen år siden å følge strømmen av nederlendere/tyskere til et fiskevær i Nord-Norge, men havnet i stedet på Den dominikanske republikk.
De to barna Karianne (6,5) og Nino (nesten fem) vet ikke om noe annet sted å vokse opp enn i huset uten vinduer og dører, men med en svalende havbris som farer gjennom rommene, og med bananplanter og alskens annen tropiske frukter hengende rett utenfor og nesten inn i huset. Karianne snakker fem språk nokså flytende, Nino holder seg til tre foreløpig da han ennå ikke er begynt på den franske skolen..
For Marie og Mikkel var det kjekt å komme i et hus med mer enn to leker, og med oss voksne som tolker gikk det egentlig ganske greit med kommunikasjonen. Alle forstår Barbie, biler og dinosaurer.
Det er vanskelig å beskrive stedets atmosfære med gjesfriheten, vill natur, middag i solnedgangen og ikke minst turen hjem bakpå en pickup på veien langs stranden i mørket under kokoksnøttpalmene. Et høydepunkt av en dag her nede!
Denne edderkoppen, omtrent på størrelse med en åpen
hånd, holdt Mikkel på å snuble i på El Cabito. Den
lokale tarantella-varianten kan visstnok hoppe og bite,
men er ikke farligere enn en veps. En stor en.
Første gangen Sindre så hvordan restauranten sto
på stylter, torde han ikke si fra til Elisabeth og ungene.
Fra toppen er det ca 17-18 meter rett ned i skummende
brenninger, og man kan i praksis fiske fra bordet.
Mikkel fikk tegnesaker og ble etterhvert kompis med
Nino på snaut fem. De to kommuniserte etter "hva kan
du gjøre med kroppen din"-prinsippet.
For fire år siden fantes det absolutt
ingenting der pensjonatet, campingplassen,
restauranten og baren El Cabito idag ligger.
Pappa måtte prøva to ganger fra det låga og
nigla lenge før han vågte å hoppa fra det høga.
Ittepå sa han at det va vondt i rompå
og at han fekk någe så han kalte "naturlig
tarmrensing" som eg ikkje vett ka e.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar